Sibirkatt


Av alle katteraser som i dag brukes som kjæledyr, er Sibirkatten den som minner mest om en villkatt. Katterasen stammer fra Russland, nærmere bestemt Sibir, hvor den også har navnet sitt fra. Katten bærer utseendemessing preg av et tøft liv i Russland. Den har likhetstrekk med Norsk skogkatt, men er større og har et mer aggressivt lynde. Katten er en av verdens eldste naturlige raser. Tidlig på 1980-tallet startet man med seriøs avl, og fikk over en årrekke fram en katt med de egenskaper vi ser i dag.

Langhårete katter som Sibirkatten er å finne i hopetall i den nordiske delen av Russland. De kan spores mange hundre år tilbake i tid og er en av de første naturlige rasene som ble dokumentert i Russland. De har gjennom generasjoner utviklet seg til å passe den tøffe villmarken og værforholdene bra. Der andre lignende katter trolig ikke ville overlevd uten menneskelig hjelp, klarer Sibirkatten seg enkelt alene. Det er først i de siste 20 årene at Sibirkatten har funnet sin plass som husdyr i et moderne samfunn. Etter at man begynte seriøs avl av rasen, er den blant annet blitt godkjent som egen rase i hjemlandet. Sibirkatter ble første gang eksportert ut av Russland tidlig på 1990-tallet. Den gang var det Elisabeth Terell som stor for eksporten. I dag er hennes stamnavn å finne på stamtavlene til alle de fineste Sibirkattene i USA. Flere Russiske klubber har prøvd å stoppe Terells oppdrett i USA da de er bekymret for hvordan rasen vil utvikle seg ulikt i de to nasjonene. De mener Terells avl tar for lite hensyn til kattens naturlige egenskaper.

Sibir er kjent for sine ekstremt harde vintre og Sibirkatten har utviklet sin tykke, beskyttende pels av nødvendighet. Akkurat som den Norske skogkatten, har hannkatten utviklet seg litt ulikt fra hunnkatten. Hannen har noe tykkere pels og mer beskyttelse rundt føtter og nakke. Det er ikke mulig å stadfeste hele kattens historie, men en ting er sikkert; Sibirkatten er i sitt ess under tøffe vinterforhold. Katten framstår som en tøff rase som er vant til å ta vare på seg selv.

Det er mange myter og historier å lese om Sibirkatten i Russisk litteratur. En av de eldste historiene stammer fra de Sibirske taigaen og forteller om en villkatt på størrelse med en gaupe som en hel vinter stjal mat fra jegerne. Katten kom inn til leirene på nattestid og klatret opp høye master hvor maten var lagret. Innbyggerne skrev om katten at den hadde kraften av en gaupe og smidigheten til en ulv. Da de ikke ble plaget av verken ulv eller bjørn når Sibirkatten var i nærheten, trodde jegerne at katten hadde overnaturlige evner. Selv om den stjal mat, ble det ansett som en liten pris å betale for tryggheten katten ga dem.

Da katten på slutten av 1990-tallet ble introdusert på det norske markedet, ble den presentert som en katt godt egnet for allergikere. Dette viste seg snart å være ganske så feil, men det er en rekke registrerte tilfeller av allergikere som ikke reagerer på Sibirkatt. Er du allergisk mot katter, kan Sibirkatt være løsningen om du ønsker katt som kjæledyr. Sibirkatten vi kjenner i dag, har beholdt mange av sine karakteristiske egenskaper fra sine ville forfedre som levde på den frosne Russiske tundra. Men via avl i dag den et godt alternativ for dem som ønsker seg en katt av det litt tøffe slaget. Sibirkatten er en kjærlig, leken katt som finner seg lett til rette, både i byen og på landet. Rasen har få kjente sykdommer og levetiden er ofte så lenge som 18 år.