Tyrkisk Angora


Tyrkisk Angora er en av verdens eldste rasekatter, og har blitt sporet tilbake til Tyrkia på 1400-tallet. Den ble ikke kjent i Europa før på 1600-tallet, da de først kom til Frankrike og Storbritannia med handelsmenn. Katten var en populær rase over store deler av Europa i flere hundre år, men på begynnelsen av 1900-tallet var den dessverre blitt kryssavlet med så mange andre langhårete katteraser at den ble ansett som utryddet utenfor Tyrkias grenser. Rasens redning kom via et avlsprogram som ble satt i gang i Ankaras zoologiske hage på midten av 1900-tallet, og rasen har siden 1955 vært en beskyttet rase i Tyrkia. På 1960-tallet startet oppdrettere i Sverige, Storbritannia og USA import av katter fra Tyrkia og de klarte å starte vellykket avl i alle landene.

Katten er av den grasiøse og atletiske typen. Selv om den er relativt spedbygd, ser den større ut takket være sin flotte pels. Katten har ingen underpels og gjør seg ikke videre godt i kalde miljø. Katten har oftest helt hvit pels, men kommer også i andre farger. Av de mer spesielle Angorakattene, er de som fødes med mønster og fargevarianter man er mer vant med å se i Tyrkisk billedkunst, enn på katt. Fra gammelt av ble katter med de virkelige spesielle fargekombinasjonene brukt som gaver til besøkende adelsmenn fra Europa.

I Tyrkia er rasen forbundet med en rekke myter og legender. Den mest kjente myten sier at Tyrkias landsfader Kemal Ataturk en dag skal gjenoppstå i skikkelsen av en kritthvit Angorakatt, og som vil gjøre seg selv til kjenne ved å besøke Angoras største kirke hver dag etter at solen er gått ned. Skal man tro myten, skal katten også kunne kjennes igjen på øynene. Den skal, ulikt alle andre Angorakatter, ha et blått og et rødt øye.

Tyrkisk Angora-katter er en av de nyeste rasekattene til å ankomme Norge. Første kullet med katter kom til Norge så sent som år 2000. Katten passer godt i alle typer hushold, men man bør være oppmerksom på at det er en rase som krever mye mosjon. Rasen blir ofte omtalt som ballerinaen av katter grunnet sin elegante og smidige framtreden. Som alle hvite katter innen angorafamilien, er den utsatt for døvhet, helt eller delvis. Døvheten trenger seg oftest på når katten nærmer seg 6-7 årsalderen. Katter med blå øyne er ekstra utsatt for døvhet. Ofte kan katten bli døv på bare ett øre, da gjerne på siden med blått øye. Katten er også utsatt for solbrenthet takket være mangel på underpels. Katten trives meget godt utendørs og man bør være oppmerksom på dager med sterk sol.

Om katten skal være en del av en større familie, bør man være oppmerksom på det faktum at katter av denne rasen har til vane å velge seg et familiemedlem de knytter seg mer til, enn andre i husholdningen. Angorakatten er veldig opptatt av lek og har et overraskende sterkt jaktinstinkt. Om man forventer en rolig katt som foretrekker late dager på sofan, er ikke Tyrkisk Angora katten man bør velge. Katten kan for mange eiere bli litt for mye, den elsker som sagt lek og er ofte å finne i høyden. På toppen av bokhyllen eller oppå dører. Begge er kjente plasser for Angoraeiere. Dette kan selvsagt forårsake en del skader på boligen, og uvante situasjoner i hverdagen er noe man som Angoraeier bare må bli vant til. Rasen er kjent for å være klok og liker en utfordring. Om man føler katten blir litt for energisk i det daglige, kan man kjøpe leker som er tiltenkt denne rasen spesielt.